Barsk humor for oss med hår på ryggen

Synes du Jens Stoltenberg er en viktigprump som skal stikke fram nesa i enhver global sammenheng? Savner du 1990-tallet, helt til du kommer på at Jagland stablet sammen et særs skranglete “det norske hus”. Lurer du på hva som skal til for få Siv Jensen til å smile, eller få Kristin Halvorsen til innrømme at bensin er dyrt.Synes du i det store og hele at norske parlamentarikere er en gjeng hengerumper med et ego som får Maria Haukaas Mittet til å virke ydmyk som ei nonne? Vel du er ikke alene, men om vi myser til andre land skal du se noe helt annet. De har andre penger, lukter litt anderledes, men har til gjengjeld statsledere Uganda ville gravd ned i hagen. Vi tar titt på statsledere som gjør hverdagen desto mer munter, og særlig tanken på at de ikke styrer landet vårt er med på å spre glede i hverdagen:

1. Plass:

Silvio Berlussconi. En viss folkegrupper beskyldes for bl.a. å styre all film og alle media i verden, og dermed leder en internasjonal konspirasjon. Nok om det, Silvio styrer det meste av media i Italia, han gjenvelges år etter år, og er stadig i klammeri med et stadig korrupt politi. Dette blir litt som om Jan-Tore Bjerkaas skulle styrt landet, men Jan-Tore er en hederskar. Silvio er en adonis, en maffiosso,  og enda verre: han farger håret sitt. En ting til; han er en skikkelig fnuskhummer! Grabukk og en såpass gammel gris at sylta jeg fant på Coop var betydelig ferskere.Man skal samtidig ikke avskrive Silvio, mannen er også en humorist av dimensjoner, og har alltid en løs og treffende kommentar på lur, her er noen:

– Se på det som en campingtur (til jordskjelvofrene)

– Du kunne passet som fangevokter i en konsentrasjonsleir (til en tysk EU-gnom under en debatt

og…

USA har endelig fått en ung og smart president, med fin solbrun farge

Sniiiilllle Silvio..Si signiore dommer…jeg er bare sååååå uskyldig….sove med fiskene anyone?

2.Plass

Vladimir Putin. En hel verden pustet lettet ut da Sovjetunionen ble oppløst, og det nye Russland skulle ledes av den demokratiske Boris Jeltsin. En hel verden pustet lettet ut da atomknappen ble overlevert til mannen som nå kunne representere Russland; klin edru! Vladimir er en grei kar å portretere, han har nemlig et ansiktsuttrykk,  han ler ikke av prumpevitser for å si det slik. Man skal ikke skrive noe stygt om Vladimir, for da kan man bli borte. Vent nå litt, Vladimir er ikke president i Russland lengre, han er bare statsminister, men lodotten Dmitrij som nå leder landet syntes det var mer praktisk å overføre makt fra presidenten til statsministeren da de byttet verv. Vi gratulerer Vladmir med valget i 2000, gjenvalget i 2004 og ikke minst comeback i 2012. Vent litt. Hvorfor står det en mørklagt Lada med motoren på tomgang og tar bilder av huset mitt akkurat nå?

Jens Stoltenberg liker å gå i Nordmarka, Vladimir Putin er ikke noe dårligere. Det beste av alt; han bare ler av Audun Lysbakkens pjatt om myke menn.

Putin måtte nøye seg med denne Plata-inspirerte boblejakka, og til venstre; Berlusconi, i en mer CSI-inspitrert utgave

3. Plass

Nicolai Sarkozy.

Vive la France! Vive la Toupe! Italierne har gitt oss mye å le av med vår alles Silvio. Den glemte helten er jo Frankrikes Nicolai Sarkozy, for de av velgerene som er mot statsledere under 180 burde burde dette være grei skuring. Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive om denne karen, men et ord dukker opp, nemlig “snik”. Sarkozy har en egen tendens til å dukke opp over alt hvor det måtte være en statsleder. Litt sånn som norske b-kjendiser som dukker opp overalt hvor det er en a-kjendis. Fransk utenrikspolitikk er jo ganske snikete; det faller aldri en fransk soldat under skitne lyssky operasjoner, ikke det at franske soldater er udødelige, men Nicolai sender bare Fremmedlegionen, som ikke består av franskmenn. Da Nicolai skulle flytte inn i presidentpalasset skiftet han like gjerne ut både sofa som kjerringa, og byttet ut sin “velkjørte familebil”, med en mer “ungdommelig cabrolait”.

Ikke godt å si hvor den fingeren har vært…

Vil ikke du også ha felles valuta med disse to?

4. Plass

Herman van Rompuy.

EU er ikke en stat, de har bare et skranglete felles flagg, felles valuta, felles utenriksminister OG felles president, og her kommer van Rompuy inn i bildet. Han er nemlig EU sin president, presidenten har ikke et eget land, han har EU, men det er ikke et land. Hvem som har valgt han vites ikke, men med en karisma som får en giro fra Toll- og avgiftsdirektoratet til å fortone seg som Playboy er vel det meste sagt. Fyren er kjent som en ihuga haikudikter!!! Hallo, andre presidenter kan skilte med atomvåpen, men EU kan skilte med haikudikt (og en av de breieste midtskillene jeg vet om)!

Foran til høyre van Rompuy, og bakom synger Silvio.

Vi kan vel egentlig være rimelig fornøyde her i landet, tross alt det er jo byråkratene som styrer, og syntes du disse herrene var litt tamme, så vel la oss se til utlandet. Haba Haba.